Kultur

- Hvor går tålegrensene for kulturminner?


Publisert: 13. januar 2011

Ved Håkonshallen i Bergen er det planlagt universelle tilgjengelighetstiltak, men ikke uten bekymring. (Foto: Wikipedia)Ved Håkonshallen i Bergen er det planlagt universelle tilgjengelighetstiltak, men ikke uten bekymring. (Foto: Wikipedia)For kulturminner finnes det tålegrenser som ikke får overskrides. Men hvor går disse grensene? Dette spørsmålet tar seniorrådgiver Anna-Lena Eriksson hos Riksantikvaren opp i en artikkel i bladet Fortidsvern.

- I utgangspunktet er ikke inngrep og endring noe vi ønsker, men for å oppfylle likestillingslovens krav må nytenking og kompromissvilje til, mener Eriksson.

- Vi må ha fokus på kulturminnenes egenverdi, sårbarhet og tålegrenser, både kultur historisk, teknisk og estetisk, skriver hun i artikkelen, og peker på at problematikken om tålegrenser er sammensatt på grunn av mangfoldet av kulturminner.

- De «særløsninger» som nevnes i likestillingsloven vil ikke bli standardiserte, da de færreste kulturminner er identiske, påpeker Anna-Lena Eriksson videre i artikkelen i Fortidsminneforeningens medlemsblad. - Retningslinjer kan bli utarbeidet for grupper av kulturminner, men i de fleste tilfeller vil det fortsatt bli nødvendig med individuell vurdering, fortsetter hun.

Noe annet enn nybygging

Å tilpasse kulturminner til bruk for alle gjennom universell utforming, er noe helt annet enn å bygge noe helt nytt.

- Majoriteten av våre kulturminner fikk sin form under tidsepoker da verken humanistiske eller demokratiske idealer var til stede. Utestenging kunne være mer vanlig enn tilgjengelighet, spesielt ved forsvarsanlegg. Den norske trebyggingstradisjonen har heller ikke vært gunstig for tilgjengeligheten med høye terskler, smale trapper og mørke interiører, skriver Anna-Lena Eriksson i siste utgave av bladet Fortidsvern.

Mange å ta hensyn til

I artikkelen påpeker Eriksson at universell utforming ikke bare handler om fysisk tilgjengelighet til bygninger og områder, det vil si rullestolramper og heiser. Hun minner om at også syns- og hørselshemmede skal gjøres delaktige i opplevelsen av kulturarven, så vel som forstandshandikappede og allergikere.

- Det innebærer dels fysiske tiltak som ledelinjer, rekkverk og fjerning av allergifrem kallende vekster, men også tilpasset informasjon og veiledning som kan formidles blant annet ved hjelp av audiovisuell teknologi. Dette krever utviklingsarbeid og omtanke, men med fører sjelden prinsippielle eller juridiske vanskeligheter, skriver seniorrådgiver Anna-Lena Eriksson blant annet.

Anna-Lena Erikssons artikkel "Kulturminner for alle" i Fortidsvern kan leses i sin helhet her, i PDF-format.

Kopirett © 2017 Universell Utforming. Alle rettigheter reservert.
Joomla! er fri programvare utgitt under GNU/GPL License.